Førskolebarnet Oppfører Seg Dårlig. Hva Er Det Han Er Skyld I? Og Hva Skal Jeg Gjøre?

Video: Førskolebarnet Oppfører Seg Dårlig. Hva Er Det Han Er Skyld I? Og Hva Skal Jeg Gjøre?

Video: Førskolebarnet Oppfører Seg Dårlig. Hva Er Det Han Er Skyld I? Og Hva Skal Jeg Gjøre?
Video: Leken er viktigere enn du tror. 2024, Mars
Førskolebarnet Oppfører Seg Dårlig. Hva Er Det Han Er Skyld I? Og Hva Skal Jeg Gjøre?
Førskolebarnet Oppfører Seg Dårlig. Hva Er Det Han Er Skyld I? Og Hva Skal Jeg Gjøre?
Anonim

Hva om førskolebarnet ikke oppfører seg slik du vil?

Slem, rampete, ondskapsfull, ulydig mot deg.

Så se på hvordan du kommuniserer med ham.

Det er ditt ansvar for hvordan han oppfører seg. Han oppfører seg så godt han kan. Og ved slik oppførsel forsvarer han seg.

Og det er viktig å forstå årsakene til denne oppførselen, og ikke å klandre og straffe ham for det.

Ser han din aksept?

Ser han at du hører forespørslene hans og sympatiserer med at du ikke kan oppfylle alt?

Hører han fra deg ordene om at du er så glad i ham?

Eller ser han fra deg bare rykninger, rop og trusler?

Hvis bare dette, så er det ikke overraskende atferden hans.

Hvis du bare kunne komme i stedet for ham en liten stund, så er jeg ikke sikker på at du ville kunne oppføre deg annerledes.

Vel, hvis du selvfølgelig allerede har blitt opplært til ikke å høre dine følelser og følelser, å undertrykke dem, så ja, det kan være lett for deg å kramme deg inn i bildet som skal svare til ideene til foreldrene dine.

Generelt ville jeg ikke ønske å være i stedet for et slikt barn og høre og se alt dette, en holdning som ignorerer meg.

Og da er det ikke overraskende at dette barnet går og vil hugge av kattens hode eller hale. Og han sier til katten: "Du er dårlig." Selv om katten ikke gjorde noe med ham.

Det er bare det at barnet har så mye sinne mot foreldrene at de ikke hører ham. Og det kan være sinne fra avmakt.

Og hvor skal han lede dette sinne? Du kan ikke være forelder. Den kan fly enda sterkere.

Og på et forsvarsløst dyr - akkurat passe for et barn. Spill på ham ditt sinne, som er adressert til forelderen.

Og samtidig for å lære at den som er sterkere, kan han opptre som han vil på grusom måte med de som er svakere.

Hva snakker jeg om?

Jeg er trist og irritert over at dette skjer.

Jeg blir sint når foreldre flytter ansvaret sitt til barnet.

Og i stedet for å se på hvordan de bidrar til barnets oppførsel, velger de en blindvei for å klandre barnet for alt.

Jeg føler med foreldrene mine også. Men mer for barn. Fordi foreldre har flere muligheter til å være klar over alle disse tingene og forbedre relasjoner. Barnet har rett og slett ikke disse mulighetene.

Mest sannsynlig og oftest skjer dette når foreldrene ikke har forståelse for årsakene til dette, men også fordi de ikke orker å reagere på annen måte nå.

Og disse kreftene eksisterer ofte ikke fordi forelderen ikke vet hvordan han skal ta vare på seg selv, sine behov og interesser i tide. Og så er det viktig å lære og huske dette.

Først en oksygenmaske for deg selv, deretter for barnet.

Men mer enn alt er jeg irritert over at foreldren ikke ser ut til å vite om et slikt mønster: hvis barnet oppfører seg på en eller annen måte ikke så bra, så se etter årsaken i forholdet ditt.

Kjære foreldre, jeg håper dere ikke hørte beskyldninger og fordømmelser av dere med mine ord. Jeg skriver ut fra et ønske om å hjelpe deg. Jeg vil se rundt så mange rolige og tilfredse foreldre og barn som mulig. Og jeg vet at det er mulig å endre relasjoner. Derfor er det så viktig for meg å si at foreldre har evnen til å endre relasjoner slik at alle i dem er flinke!

Hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen, og du selv føler deg dårlig og vanskelig fra disse gjentagende situasjonene.

Og du vil gjerne endre det, og du er klar til å gjøre noe for dette, men du vet ikke hva.

Hvor skal jeg begynne?

1. Ta vare på deg selv. Gi deg selv tid til å hvile. Ha dine interesser.

Gjør ting du liker og som du liker.

2. Legg merke til følelsene dine og vær i stand til å regulere deg selv i samsvar med dem.

For dette er det viktig å kunne selvregulere.

3. Hør barnet. Informer ham om det.

Godta følelsene hans. Gi dem et navn. Føl med ham.

Fortell ham at du elsker ham, uansett.

Hjelp ham dermed med å mestre selvregulering.

Selv dette er ofte viktig å lære. Og ikke alltid, og alle kan gjøre det med en gang.

Hvis det er vanskelig for deg å starte, vennligst kontakt oss!

Jeg hjelper deg gjerne med å endre forholdet til barnet ditt fra å være ødeleggende til å gi næring til dere begge!

Jeg jobber online og på kontoret.

Jeg ønsker deg et slikt forhold til barn, der alle er flinke!

Anbefalt: