Jo Roligere Foreldrene Er, Jo Lettere Er Det For Barnet å Gå I Hagen

Jo Roligere Foreldrene Er, Jo Lettere Er Det For Barnet å Gå I Hagen
Jo Roligere Foreldrene Er, Jo Lettere Er Det For Barnet å Gå I Hagen
Anonim

Om et par uker, for mange barn som har fylt tre år, begynner en fantastisk barnehagetid. Samtidig vil det for noen av foreldrene være en velsignelse ("Hurra, jeg kan endelig gå på jobb!"), Og for noen - absolutt plage ("hvordan har hun det - mitt blod?").

Jeg la merke til at de beste tilpasser seg barnehagen og mye mindre syke barn, hvis foreldre ikke kan være sammen med barna hjemme, og det vil være ekstremt vanskelig for dem å sitte sammen med barnet selv i sykmelding. For eksempel jobber både mor og far, og inntekten til hver av dem er ekstremt viktig i familiens økonomiske system. De bokstavelig talt "skyver" barnet ut av huset ut i hagen uten å føle anger. Du må jobbe, og barnet må være i hagen. Og ingen lang overtalelse og langsiktige tilpasninger (dette er når du først i noen timer i hagen, og først da, når du tilpasser deg, kan spise lunsj og sove).

Hvis mor er veldig bekymret for om det er verdt å gå i barnehagen i det hele tatt, eller med et tungt hjerte forlater barnet på terskelen til barnehagen, så gråter barnet, vil ikke gå ingen steder og er ofte syk.

Hvorfor skjer dette? Det handler om morens "tunge hjerte". Hvis hun ikke er helt sikker på at alt vil gå bra med barnet i barnehagen, skanner barnet følelsene hennes. Det er ingenting mer alarmerende for et barn enn en redd og usikker mor. Han opplever alt hun er bekymret for: det er ille i hagen, det er farlig i hagen, det er bedre å bruke så lite tid som mulig eller ikke gå i det hele tatt.

Et helt annet alternativ, når moren, uten en skygge av tvil, uten noen skremmende tanker, fast og trygt sier farvel til barnet, vel vitende om at alt kommer til å gå bra. Slike barn er ikke veldig syke, slike barn lider ikke i barnehagen, dessuten nyter de livet der og suger til seg alt det gode (akkurat godt!) Som barnehagen kan gi.

Det samme skjer med skolen. Jo mer angst mor har, jo vanskeligere er det for barnet. Og jo mer "likegyldig" mor forholder seg til skoleprosessen, jo lettere er det for barnet.

Det beste en mor kan gjøre er å være helt rolig om barnet i barnehagen eller skolen og oppfatte verden som trygg og lys. Da vil barnet oppfatte verden gjennom prismen til en slik oppfatningsmodell, som du skjønner ville være fint.

Anbefalt: