"La Oss Le, Ellers Er Alt For Alvorlig" Eller En Veldig Uhyggelig Historie

Video: "La Oss Le, Ellers Er Alt For Alvorlig" Eller En Veldig Uhyggelig Historie

Video:
Video: Min opgave er at observere skoven, og her sker noget mærkeligt. 2024, Kan
"La Oss Le, Ellers Er Alt For Alvorlig" Eller En Veldig Uhyggelig Historie
"La Oss Le, Ellers Er Alt For Alvorlig" Eller En Veldig Uhyggelig Historie
Anonim

- Kom igjen, får jeg deg til å le i dag? - tilbød klienten, - jeg husket en morsom historie fra min barndom. En veldig morsom historie. Når jeg snakker, har alle det gøy. Og så er alt på en eller annen måte alvorlig med denne terapien.

Og han fortalte hvordan han, da han var ti år gammel, kom inn i en butikk, der det av en eller annen grunn var en hel sjokolade i en pakke under skiltet "Samplers" blant skiverosten. Gutten samlet inn dagligvarer i henhold til listen som moren hans ga ham og la sjokoladestangen i posen "Tross alt er prøvene gratis." Gutten betalte for alt unntatt sjokoladen. Selgeren sa ingenting, bare så gutten gå. Byen er liten - alle kjenner hverandre. Mot kvelden trakk en politibil med en sirene seg opp til huset. Faren ventet på henne. Politimannen hilste og ba om å få ringe gutten. Gutten sa imidlertid at han ville arrestere ham for tyveri og satte ham i håndjern. Gutten ble satt i en politibil, ført til politistasjonen, i håndjern på en stol. En usynlig noen ropte bak ham. Ropte "Jeg stjal også og nå er jeg her." Gutten forsto ikke hvorfor og av en eller annen grunn var dette alt og var veldig redd for at beruset skulle nå ham. Først da gutten nærmere midnatt ble hentet hjem og politimannen i bilen sa at å stjele sjokolade også er tyveri, begynte gutten å forstå noe.

- Og det morsomme er at jeg aldri spiser sjokolade siden den gang, selv en kake med sjokoladekrem, - oppsummerte klienten.

Da klienten fortalte denne historien, lo han hjertelig. Han likte detaljene i historien, og understreket hvilket morsomt forbannet ansikt han hadde da han var ti.

Jeg lytter nøye, sjelen gjør vondt og tårene kommer. Jeg ser på klientens ansikt. Noe er galt i ansiktet, noe er ikke harmonisk. Leppene er strukket i et smil, men høyere … Etterlignerfoldene frøs som om de var lammet. Det er ingen morsomme rynker rundt øynene som kommer fra et oppriktig smil. Og øynene … Øynene er slett ikke morsomme. I øynene mine ser jeg frossen smerte, skrekk og tårer som ikke raser. Den ti år gamle gutten lurte der

“Hvorfor ler du ikke?” Spør klienten. “Det er en veldig morsom historie! Jeg var en sånn tull.

Som svar snakker jeg om smerten min, om bildet av gutten jeg presenterte. Det å legge et barn i håndjern er ikke morsomt.

- Synes du ikke dette er morsomt? Kjenner du smerten i historien? Klienten blir stille. Jeg er også stille …

- Far visste tilsynelatende, sa butikkassistenten til ham, - sier klienten ettertenksom etter lang stillhet. Han ler ikke lenger. Smilet går, erstattet av et uttrykk for tristhet.

- Jeg tenkte liksom ikke før hvorfor han ventet på politibilen? Hvorfor kom moren, med sin evige nysgjerrighet, ikke engang ut for å spørre hvorfor politiet hadde kommet? Hvorfor sa ingen hvordan det er? Hvorfor spurte han meg ikke. Jeg vil si at jeg ikke trodde jeg stjal. Hele kvelden visste jeg ikke hvorfor de hadde tatt meg bort …

Det er et langt arbeid fremover - å finne ut denne historien, forstå og godta, gråte tårer for denne gutten … Og kanskje for første gang på mange tiår å smake på sjokolade.

Anbefalt: