Dunning-Kruger-effekt - "Jeg Vet At Jeg Ikke Vet Noe"

Video: Dunning-Kruger-effekt - "Jeg Vet At Jeg Ikke Vet Noe"

Video: Dunning-Kruger-effekt -
Video: Эффект Даннинга Крюгера представляет | Реакция на рейтинг Jubilee IQ 2024, Kan
Dunning-Kruger-effekt - "Jeg Vet At Jeg Ikke Vet Noe"
Dunning-Kruger-effekt - "Jeg Vet At Jeg Ikke Vet Noe"
Anonim

Denne effekten ble først beskrevet i 1999 av sosialpsykologer David Dunning (University of Michigan) og Justin Kruger (New York University). Effekten "antyder at vi ikke er veldig flinke til å vurdere oss selv nøyaktig." Videoforelesningen nedenfor, skrevet av Dunning, er en edruelig påminnelse om en persons tendens til selvbedrag.

"Vi overvurderer ofte våre evner, med det resultat at utbredt" illusorisk overlegenhet "får" inkompetente mennesker til å synes at de er fantastiske."

Effekten er sterkt forsterket i den nedre enden av skalaen; "De med minst evne har en tendens til å overvurdere ferdighetene sine mest." Eller, som de sier, noen mennesker er så dumme at de ikke aner hva deres dumhet er.

Kombiner dette med den motsatte effekten - tendensen til kvalifiserte mennesker til å undervurdere seg selv - og vi har forutsetningene for den epidemiologiske spredningen av mismatch i ferdighetssett og stillinger. Men hvis Impostors syndrom kan føre til tragiske personlige utfall og rane talentverdenen, påvirker den verste effekten av Dunning-Kruger-effekten oss alle negativt.

Mens pompøs innbilskhet spiller en rolle for å fremme misoppfatninger om kompetanse, fant Dunning og Kruger at de fleste av oss er utsatt for denne effekten på et område av livet vårt rett og slett fordi vi ikke har ferdigheter til å forstå hvordan vi er dårlige på noen ting. Vi kjenner ikke reglene godt nok til å bryte dem med suksess og kreativitet. Inntil vi har en grunnleggende forståelse av hva som er kompetanse i et bestemt tilfelle, kan vi ikke engang forstå at vi feiler.

Svært motiverte, lavkvalifiserte mennesker er hovedproblemet i enhver bransje. Ikke rart Albert Einstein sa: "En ekte krise er en krise av inkompetanse." Men hvorfor skjønner ikke folk at de er inkompetente, og hvor kommer tilliten til egen kompetanse fra?

“Er du så god til noen ting som du tror? Hvor dyktig er du i å styre økonomien din? Hva med å lese andres følelser? Hvor sunn er du i forhold til vennene dine? Er grammatikken din over gjennomsnittet?

Å forstå hvor kompetente og profesjonelle vi er sammenlignet med andre mennesker, øker ikke bare selvfølelsen. Det hjelper oss å forstå når vi skal gå videre, stole på våre egne beslutninger og instinkter, og når vi skal søke råd på siden.

Psykologisk forskning viser imidlertid at vi ikke er så flinke til å vurdere oss selv nøyaktig. Faktisk overvurderer vi ofte våre egne evner. Forskere har et spesielt navn på dette fenomenet: Dunning-Kruger-effekten. Det er han som forklarer hvorfor over 100 studier har vist at mennesker viser illusorisk overlegenhet.

Vi anser oss selv bedre enn andre til det punktet at vi bryter matematikkens lover. Da programvareingeniører i to selskaper ble bedt om å rangere ytelsen, rangerte 32% i det ene selskapet og 42% på det andre seg blant de 5 beste.

Ifølge en annen studie anser 88% av amerikanske sjåfører at kjøreferdighetene deres er over gjennomsnittet. Og dette er ikke isolerte konklusjoner. I gjennomsnitt har folk en tendens til å rangere seg selv bedre enn de fleste innen områder som spenner fra helse, lederegenskaper, etikk og mer.

Spesielt interessant er at de med minst evne har en tendens til å overvurdere ferdighetene sine mest. Personer med merkbare hull i logisk resonnement, grammatikk, finansiell kompetanse, matematikk, emosjonell intelligens, medisinsk laboratorietesting og sjakk har en tendens til å rangere sin kompetanse nesten på nivå med ekte eksperter.

Så hvis Dunning-Kruger-effekten er usynlig for de som opplever den, hva kan vi gjøre for å forstå hvor gode vi egentlig er på forskjellige ting? Spør først andre mennesker og tenk på hva de har å si, selv om det er ubehagelig. For det andre, og enda viktigere, fortsett å lære. Jo mer kunnskapsrik vi blir, desto mindre sannsynlig vil det være hull i vår kompetanse. Kanskje kommer det hele ned på det gamle ordtaket: "Når du krangler med en dåre, må du først sørge for at han ikke gjør det samme."

Anbefalt: