2024 Forfatter: Harry Day | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 15:51
Her er en teknikk for deg å bli bedre kjent med deg selv og forstå noe viktig.
Teknikken utføres i 3 trinn.
TRINN 1. HVA JEG VET OM SELV
1. Ta et stykke papir. Del den i to (vertikalt og horisontalt).
2. Skriv deretter ned egenskapene dine i venstre kolonne:
- ovenfor, angi "positive", de du liker i deg selv og
- nedenfra (i andre omgang) - "negative" (de egenskapene du ikke godtar / ikke liker hos deg selv, som du prøver å kjempe mot, skammer du deg over).
Merk: prøv å skrive så mange kvaliteter som mulig, helst minst 20 (uansett hvor mange positive og negative de inneholder).
3. Etter at du har skrevet ned egenskapene, se nøye på dem. Kryss av med en PENKEL de egenskapene som er antonymer. For eksempel "hardtarbeidende - lat" (slett begge egenskapene).
4. Du har fremdeles ukryssede kvaliteter. Skriv ned antonymene deres i høyre kolonne. For eksempel har den venstre kolonnen kvaliteten "ansvarlig". Skriv motsatt det i det riktige antonymet "uansvarlig" (eller hva du tenker på). Og så gå over alle de kryssede ordene.
5. Legg dette arket til side.
TRINN 2. HVA JEG VET OM ANDRE
1. Få et nytt, tomt ark. Del den i to med en vertikal linje.
2. Tenk på de menneskene du liker, som du beundrer. Skriv ned i den venstre kolonnen egenskapene du verdsetter hos disse menneskene du beundrer og de du selv vil ha.
3. Husk nå de menneskene du har ubehagelige følelser for (avvisning, avsky, omsorgssvikt, sinne / irritasjon, etc.) og skriv ned i den høyre spalten egenskapene du ikke godtar i dem.
TRINN 3. HVA JEG IKKE VET OM SELV
1. Legg ark 1 (hoved) og ark 2 (arbeid) foran deg.
2. Gjennomgå blad nr. 1 og kvalitetene som er angitt i det (i alle kolonner). Korrelér nå kvalitetene til ark nr. 1 med kvalitetene til ark nr. 2.
Din oppgave er å krysse ut med blyant de egenskapene som er felles for dem.
Kryss over begge arkene.
3. Vær nå oppmerksom på de egenskapene som ikke ble krysset av på ark nummer 2. Overfør dem til ark nr. 1. Merk følgende! Du trenger bare å overføre til høyre kolonne. Det anbefales å legge til under kategoriene "+" og "-".
4. Etter å ha blitt flyttet. Du kan legge til side ark 2 og la bare hovedarket stå foran deg.
5. Slett utvalget med en blyant. Portrettet ditt er klart!
I venstre kolonne - egenskapene du legger merke til hos deg selv, vet du, godtar (noen ganger med strekk, men de er innen bevissthet).
Og i den høyre kolonnen er de egenskapene du ikke godtar i deg selv - du ser ikke, vet ikke, eller som du ikke har tilgang til i det hele tatt. Disse egenskapene blir ofte referert til som skyggeegenskaper.
I tillegg, hvis du ser på begge arkene igjen, kan du legge merke til prinsippet om hvordan du velger miljøet ditt, godtar eller ikke godtar mennesker.
Anbefalt:
Hva Består Hjemmet Ditt Egentlig Av, Eller Hva Skjuler Du For Deg Selv
Tenk deg et bilde. Hus. Privat to-etasjes hus. Utad er det veldig representativt, dekorasjonen er god, eurovinduer, til og med en hage er anlagt i gården. Vi går inn. Euro renovering, møbler er dyre og komfortable. Men på en eller annen måte er det ubehagelig.
Hva Vil Jeg Ha Fra Et Forhold, Og Hva Trenger Jeg Egentlig?
Hver av oss har en viss ubevisst matrise, ved å sjekke med hvilken vi velger en kompis for oss selv. Det er mange forskjellige synspunkter på dette temaet. Psykoanalytikere snakker om Ødipus- eller Electra -komplekset, Bernes tilhengere snakker om forskjellige typer spill som mennesker spiller, og nevrovitere snakker om biologisk sammenlignbarhet, som begynner med hvor mye vi liker lukten av en annen person.
Mann Og Kone Er "to Støvler Av Et Par". Hvordan Nøyaktig Velger Vi "vår"
Grunnleggeren av transaksjonsanalyse, E. Bern, sa at vi velger mennesker i miljøet vårt med stor omhu og fantastisk nøyaktighet. Opplært som barn til å spille visse spill, identifiserer vi umiskjennelig flere spillere som vi kan dele manuset med.
Tren For Klienter Som Ikke Vet Hva De Egentlig Vil
Jeg tror denne øvelsen vil være nyttig for kolleger, som et ekstra verktøy og for lesere som synes det er vanskelig å forstå hva som er mest relevant for dem nå. Det er ikke alltid lett å finne ut av dette med logikk! Faktum er at vår bevissthet ofte avslører psykologiske forsvar, slik at det er vanskeligere å komme nær det som faktisk er det viktigste for en person
Dunning-Kruger-effekt - "Jeg Vet At Jeg Ikke Vet Noe"
Denne effekten ble først beskrevet i 1999 av sosialpsykologer David Dunning (University of Michigan) og Justin Kruger (New York University). Effekten "antyder at vi ikke er veldig flinke til å vurdere oss selv nøyaktig." Videoforelesningen nedenfor, skrevet av Dunning, er en edruelig påminnelse om en persons tendens til selvbedrag.
