2024 Forfatter: Harry Day | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 15:51
På jakt etter det tapte jeget, kan du bruke år og en dag på å lete etter terapi.
Der blir det rutine og litt pragmatisk, og de vil spørre hvilke forsøk som allerede er gjort for å finne jeg.
Det vil være en svart skjerm, og deretter lysbilder.
Klatret til toppen av næringskjeden.
Jeg lette etter meg selv i forskjellige land.
Jeg lette etter meg selv blant andre.
Jeg stopper.
- Blant hvilke?
Tenker. Det går inn i seg selv og bringer derfra bildet av en annen. Jeg flimrer inn i en annen og gjemmer meg igjen.
- Hvorfor kommuniserer du med dem?
- Fordi de er N, N og N.
- Høres ut som en beskrivelse av deg selv.
- Vel, ja, for å vise at jeg virkelig er den samme. For å bli akseptert der.
Det viser seg at jeg sist ble sett i denne tilstanden, og da kom det ut av det og var tapt i flere år.
Nostalgi utfolder seg og fyller hele plassen med fargerike bilder, en museumslukt og lengsel. Det er så mye kvaler at jeg synes det kryper gjennom sprekkene. Jeg begynner å bekymre meg for hvordan jeg skal få det ut derfra.
Plutselig skjer det en hendelse i historien som bretter hele bildet. Før ham var alt i livet bra, og da ble det ille.
Rommet blir tomt og kjølig. Til og med sprekkene er nå tomme. Jeg, som revisor, hører Schnittke i dette øyeblikket.
Schnittke Jeg er redd, dette er et tegn på at det er på tide å gå tilbake til stolen.
- Så, jeg var tapt i dette øyeblikket?
- Ja, men jeg er redd for å dra dit, det er mørkt.
- La oss gå sammen? Jeg har en lommelykt.
Øynene fulle av tårer og mot.
Jeg har en flimrende tilknytning til at vi i romdrakter skal lete etter en bjørn i et mørkt skap. Bare i stedet for en bjørn finner vi et lite skremt jeg, tapt mellom det det var og det det ikke kunne være. I mellomtiden hva den aksepterte seg selv og hva den ikke kunne godta.
Det viser seg at veiene til forskjellige stater i barndommen ikke ble tatt, kanskje foreldrene en gang ikke godtok det, kanskje var de selv redde for å dra dit.
Jeg foreslår at du ser deg rundt med en lommelykt og beskriver hvor du er og hvordan du føler deg.
Jeg liker ikke å være der, det er vanskelig for ham å være sånn. Derfor er jeg ved min side og aksepterer det på denne måten. For å starte med noen.
Før eller siden gir det opp, for det er ingen andre steder å løpe, tross alt, her er lys og det er et annet, og det er mørke og ensomhet. Og hvis den andre godtar deg i denne formen, så vil du kunne godta deg selv.
Jeg puster ut og mediterer. Det mest grusomme temaet i terapi er selvaksept. Jeg så ingenting mer iøynefallende på utsiden og ondartet inni, på begge sider.
- Var det dette du lette etter?
- Ja, men jeg forventet ikke at det skulle være sånn.
Litt tid vil gå, og det vil bli oppdaget at "dette er det beste" - jeg, og "dette - dette - jammen - moren hans" - også jeg.
Og fra alle disse delene får jeg det hele. Alle forskjellige, sydd og forseglet, men hele I. Og hvor mange tilstander jeg har opplevd, så mye kan jeg være annerledes.
Når du blir vant til det, kan du spørre hvordan det vil være nå. Jeg tar en lommelykt og går og ser.
Psykolog Mila Grebenyuk
+380 063 603 22 20
Anbefalt:
Hvordan Slutte å Kritisere Deg Selv Og Begynne å Støtte Deg Selv? Og Hvorfor Kan Ikke Terapeuten Fortelle Deg Hvor Raskt Han Kan Hjelpe Deg?
Vanen med selvkritikk er en av de mest ødeleggende vanene for en persons velvære. For indre velvære, først og fremst. På utsiden kan en person se bra ut og til og med vellykket. Og innvendig - å føle seg som en nonentity som ikke kan takle livet.
7 Spørsmål Som Hjelper Deg Med å Finne En Hensikt I Livet
Noen ganger føler mange av oss tapt, føler at vi kaster bort tid på irrelevante ting og kan ikke sette oss et mål som vi ønsker å strebe etter. Hvis du er forvirret og ikke vet hvor du skal gå videre, kan du prøve å svare på disse 7 enkle spørsmålene.
26 Spørsmål Som Hjelper Deg å Bli Bedre Kjent Med Deg Selv
I livsprosessen sliter vi med fristelsen til å bli bedre kjent med oss selv og frykten for at vi med denne kunnskapen må gå videre. Første gang er spørsmålet "hvem er jeg?" spør vi oss selv alvorlig i ungdomsårene. Og med all opprørskheten i overgangsperioden reagerer vi på den.
Hvordan Lære å Sette Pris På Deg Selv? Hvordan Takle Vanen Med å Devaluere Deg Selv?
Devaluering er en forsvarsmekanisme i vår psyke, der vi reduserer (eller fullstendig nekter) viktigheten av det som virkelig er veldig viktig for oss. Du kan devaluere alt - deg selv, andre mennesker, følelser, prestasjoner. Denne oppførselen kan være tegn på tretthet, utbrenthet, mangel på ressurser.
Jeg Kan Ikke Finne Et Sted For Meg Selv, Eller Hvordan Finne Sjelefred, Sjelefred?
Hvis en person stiller spørsmålet om hvordan man finner sjelefred, er det logisk å anta at han for øyeblikket er rastløs i sjelen. Det kan være to årsaker: Det er tomhet i sjelen, som presser og får deg til å lide - det er ingenting å "
