2024 Forfatter: Harry Day | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 15:51
La oss kort analysere hvorfor noen mennesker er irriterende, at vår irritasjon kan fortelle om prosessene som foregår inne i oss, hva en projeksjon er, hvordan denne psykologiske forsvarsmekanismen fungerer, og hvordan det hele relaterer seg til "Shadow" -arketypen som fremheves av Carl Gustav Jung.
Den sveitsiske psykoanalytikeren Carl Gustav Jung og forfatteren Hermann Hesse har påfallende like tanker om hvorfor noen mennesker irriterer oss så mye.
Her er et par avslørende sitater.
Hvis du hater en person, hater du noe ved ham som er en del av deg selv. Det som ikke er en del av oss, plager oss ikke.
Hermann Hesse, "Demian"
Alt som irriterer oss i andre kan føre til forståelse av oss selv.
Carl Jung
Som Hesse og Jung påpeker, hvis noen sier eller gjør noe som virker egoistisk eller frekt, og vi føler oss sure eller frustrerte som svar, så er det noe i denne opplevelsen som kan fortelle oss mer om oss selv.
Dette betyr ikke at andre mennesker ikke oppfører seg umoralsk eller at vår vurdering av slik oppførsel er helt grunnløs. Poenget er at våre negative følelsesmessige reaksjoner på opplevde mangler hos andre mennesker gjenspeiler noe som skjer i oss.
Psykologisk projeksjon er en velkjent selvforsvarsmekanisme. Det får vår egen usikkerhet, feil og mangler til å projisere på andre. Når vi på en måte dømmer noen andre for å være frekk, egoistisk eller dum, gjør vi det for å unngå å konfrontere disse egenskapene i oss selv.
I sin undersøkelse av selvets fenomenologi snakker Jung om "skyggen" - den ukjente, mørke siden av personligheten.
Det er mørkt fordi det er instinktivt, irrasjonelt og primitivt, sammensatt av impulser som begjær, makt, grådighet, misunnelse, sinne og raseri. Men hun er også en skjult kilde til kreativitet og intuisjon. Bevissthet og integrering av skyggeaspektet er avgjørende for psykologisk helse, en prosess Jung kalte individuasjon.
Skyggen er også mørk fordi den er skjult for bevissthetens lys. I følge Jung undertrykker vi disse mørke aspektene av det ubevisste, og derfor begynner vi før eller siden å projisere dem på andre. Han skriver:
Disse motstandene er vanligvis forbundet med anslag. Uansett hvor åpenbart det kan være for en uavhengig observatør at dette er et spørsmål om projeksjon, er det lite håp om at motivet vil være klar over det selv. Som du vet, er saken ikke i bevisstheten til subjektet, men i det ubevisste, noe som gir en projeksjon. Derfor støter han på anslag, men lager det ikke. Resultatet av projeksjonen er å isolere motivet fra omgivelsene, siden den virkelige holdningen til ham blir erstattet av en illusorisk. Projeksjonen forvandler verden til en kopi av motivets eget ukjente ansikt.
Det er ofte beklagelig å observere hvor åpenlyst en person forvirrer sitt eget og andres liv, og er helt ute av stand til å se at all denne tragedien skjer i ham selv og hvordan han fortsetter å mate og støtte henne.
Nei, det er ikke personen eller hans oppførsel som plager oss, men vår reaksjon på ham. Men vi kan bruke denne reaksjonen som et refleksjonsverktøy for å finne ut hvorfor dette sinne og irritasjonen oppstår.
På et dypt indre nivå vet vi at alle mennesker i hovedsak er like. Det er ikke "annet". Det er "vi" eller "vårt" uttrykt i forskjellige kropper fra forskjellige synsvinkler. Prest Edward Bickersteth, i A Treatise on Prayer, beskriver en episode fra livet til den engelske kristne reformatoren John Bradford:
Den fromme martyren Bradford, da han så den stakkars fangen som ble ledet til henrettelse, utbrøt: "Der, hvis ikke for Guds nåde, ville John Bradford også ha gått."Han visste at det i hans hjerte var de samme syndige prinsippene som førte den kriminelle til denne skammelige enden.
Sitatet er åpent for ulike tolkninger, men i lys av denne diskusjonen kan det konkluderes med at Bradford var klar over det onde - skyggeaspektet - i seg selv som førte til at noen andre begikk en forbrytelse og deretter til henrettelse.
Hver av oss har en skygge, det samme gjør friheten til å ta våre egne beslutninger. Og hver enkelt av oss er i stand til å gjøre det som vil plage ham. Men det er fremveksten av denne angsten som får oss til å konfrontere skyggeaspektet ved personligheten. Samtidig kan de negative følelsene vi har om oppførselen til andre mennesker (irritasjon, sinne, raseri) brukes til å nøye studere vår reaksjon, bli kjent med skyggen vår og til slutt med vår personlighet i all sin allsidighet."
Tilpasset fra: "Carl Jung og Hermann Hesse forklarer hvorfor andre mennesker irriterer oss" / Sam Woolfe
Anbefalt:
Frykten Og Kjærligheten Til Den Obsessive Personligheten
En obsessiv eller tvangsmann lever i frykt for fremtidens komme, i den evige frykten for at noe kan forandre seg, i sin usikkerhet om at deres bilde av verden ikke vil gjennomgå endringer i fremtiden. Opprinnelsen til deres tvangsmulighet stammer fra barndommen, der en like obsessiv mor "
Frykt Og Kjærlighet For Den Schizoide Personligheten
Frykt er en integrert del av livet vårt. Hele livet vårt er mettet med forsøk på å motstå frykt, eller å frigjøre oss fra frykt. Han stimulerer og leder noen inn i kanalen for kreativitet og selvforbedring, og driver noen inn i den sterke omfavnelsen av avhengighet.
Den Mørke Siden Av Psykisk Opplysning, Eller "Du Er Ikke Sånn, Ikke Tro Dem!"
Ta fra skjermene delikate fioler, kjempere mot straffpsykiatri, mennesker som lever i rosa ponnier, eller som tror på alt de skriver på Internett (haha). Dette vil være en profesjonell brenning av langlesning (versjonen er så anstendig som mulig, uanstendig på Patreon).
Den Andre Siden Av Den "gode" Jenta
I lang tid krevde mennesker for å overleve i et usikkert miljø klar kunnskap om regler og metoder for overlevelse, siden de kunne betale med livet for sine feil og feil. Derfor foregikk treningen under maksimalt press for å skrive overlevelsesreglene med rødt blekk så dypt som mulig inn i hjernen.
Derpess Av Den Schizoide Personligheten: Tilbaketrekning I Seg Selv Og Et Rop Fra Dypet
Hei venner! Jeg posisjonerer meg som en spesialist som arbeider med grenselinje- og schizoide prosesser. Dette skyldes fenomenet en såret helbreder - det er umulig å lede en person til et sted hvor han selv ikke har vært. Begge prosessene for psykens funksjon er kjent for meg, og jeg forstår dem godt både som klient og som psykoterapeut.