La Oss Stoppe

Video: La Oss Stoppe

Video: La Oss Stoppe
Video: Stoppe oss no 2024, Kan
La Oss Stoppe
La Oss Stoppe
Anonim

I resepsjonen jobber en kvinne over 30. Energisk, mann, barn, arbeid.

Helt fra begynnelsen av økten snakker han mye, hopper fra emne til emne. En uavbrutt strøm om et nytt interessant prosjekt, om barn, om misnøye med mannen min … Jeg lytter og prøver å forstå hvordan det er? En forhastet historie, setninger med svelget avslutning, et smil ved enhver anledning, som om det var litt nedenfra og opp …

Min barndom. Jeg er den eldste i en stor familie, og jeg vil virkelig ha min mors oppmerksomhet! Du fanger det dråpe for dråpe, og du må skyve alt dit. Bedre godt - dette får mamma til å smile.

Det er viktig å skille hvis erfaring det er. For ikke å utilsiktet begynne å skyve følelsene dine til klienten som hans egen. Jeg stopper forsiktig opp og ber deg om å lytte til deg selv hvorfor det er så mange ord.

Hun stopper et øyeblikk og begynner plutselig å gråte.

Hun ble oppvokst av bestemoren til hun var 7 år, moren kom sjelden og for en kort stund. Jeg måtte ha tid til å fortelle moren min alt, alt: om naboens gutt, og om den tapte hårnålen, og om gaven de ga 8. mars, og om den nye boken … Mens mamma fortsatt lytter, mens hun er her, mens hun utsetter alle hennes viktige voksenforhold …

Jeg ber henne om ikke å skynde seg og føle at hun egentlig ville fortelle moren sin da, men var det umulig?

Pause. Og så, ikke med min egen døve stemme, brått: “Jeg er god. Ikke gå bort!"

Sobbe holder ikke lenger tilbake, gråter ikke lenger - hyler. Jeg stopper ikke. Nå er et veldig viktig arbeid i gang - et møte med min enorme sorg. Jeg ser på henne - en vellykket voksen jente og stryker henne mentalt på toppen av hodet. Jeg er i nærheten, og det er viktig - å sørge med noen sammen, som vil holde ut, vil ikke skyve meg bort.

Gradvis skifter gråt til hulk, og hun ser ut under armen. Smiler! Som om vårens lyse luft ble lagt til kontoret. Hun snakker sakte, kroppen er myk, pusten er dyp. Jeg smiler.

Utført. Han satte seg på sofaen der hun nettopp hadde sittet. Og i hodet mitt er det en så viktig ting: "Jeg har det bra, ikke gå!"

(fortalt med tillatelse)

Anbefalt: