Psykoanalyse: Gåter, Romaner, Malerier

Innholdsfortegnelse:

Video: Psykoanalyse: Gåter, Romaner, Malerier

Video: Psykoanalyse: Gåter, Romaner, Malerier
Video: En form for kjærlighet - fragmenter fra en psykoanalyse 2024, Kan
Psykoanalyse: Gåter, Romaner, Malerier
Psykoanalyse: Gåter, Romaner, Malerier
Anonim

Når folk spør meg hvordan psykoanalyse fungerer og hva det handler om, synes jeg det er vanskelig å passe det inn i noen få setninger. Men det er noen få eksempler på metaforer som beskriver det perfekt

Å gjøre psykoanalyse er som å lese flere romaner samtidig. For eksempel "Game of Thrones" av Martin, "The Financier" Dreiser, "Atlas Shrugged" Rand, "Harry Potter and the Prisoner of Azkaban" av Rowling, "Crime and Punishment" av Dostoevsky, "Hundred Years of Solitude" av Marquez, "Count of Monte Cristo" av Dumas og noen flere arbeider av Franco, Orwell og King for å starte opp. Og alt dette er ikke i sin tur, men parallelt. Fordi hver klient har sin egen historie. Barndom, oppvekst, relasjoner og krangler, forventninger og skuffelser, håp og tilbakegang. Min egen historie om motstand og søken etter min egen - I. Mitt eget absurde teater og en scene for en skuespiller. Når alle har sine egne personlige demoner og tviler på sine egne styrker, intelligens, skjønnhet, harmoni, normalitet.

Å gjøre psykoanalyse er som å sette sammen et puslespill med tre tusen brikker. Det er en ting å sette sammen et puslespill med en scene fra Cars, Snow White eller en annen tegneserie for barn, der klare konturer, lyse farger nesten uten halvtoner og alle smiler. Det er vanskeligere når det er en slags "stor bølge i Kanagawa" eller "en jente med en perleørering", hvor mange detaljer er nesten samme farge, og selvfølgelig er formen og størrelsen også nesten den samme. Og en helt fantastisk og spennende aktivitet for å samle et puslespill, for eksempel bestående av takene på Jerusalem om kvelden eller en tett grønn skog. Og blant alt dette "mangfoldet" av detaljer må du finne de som ikke bare vil passe hverandre, men bare falle på plass.

Å gjøre psykoanalyse er ikke bare å male et bilde basert på inspirasjon og i måten å sende det på. Psykoanalyse kan ikke bare være en hobby mellom å være blogger, massasjeterapeut eller kjernefysiker. Rett og slett fordi det, som alle ferdigheter, krever perfeksjon og konstant oppgradering. Det er å sette seg ned og "skrive" et visst antall ark om dagen, og gå tilbake til bestemte sider igjen og igjen for å gi dem ytterligere mening og dybde i bildet.

Det er å male den samme personen på jakt etter akkurat den teknikken, det samme trykket på penselen, de samme halvtonene, til du finner din egen tilnærming. Det er å gå tilbake til det samme fragmentet flere ganger for å gi det nye nyanser, nye metaforer. Det handler om å gjøre det samme igjen og igjen, dag inn og dag ut, og gjøre det hver gang på en annen måte, tilpasse seg materialet du jobber med.

Psykoanalyse handler om å elske selve prosessen med å slippe løs komplekse problemer. Dette er et søk etter selve sommerfuglen som med en vingeklaff forårsaket en flom i et lite hjørne av sjelen.

Samtidig handler psykoanalyse ikke bare om å løse en gåte. Det er å kunne føle, ikke la disse følelsene overvelde. Det forblir stabilt når selv glasset på kontoret er klart til å sprekke av uutholdelighet. Det er å holde seg stille inntil alt annet får nye betydninger. Det er å gi rom for å "bare være" - uten dom eller betingelse.

Det er alltid vanskelig for meg å beskrive psykoanalysen i noen få setninger. Det er alltid en forståelig, men samtidig kompleks prosess, hvordan man vever fragmenter av forskjellig strikketeknikk til ett kontinuerlig lerret slik at det blir integrert. Og ja, noen ganger er det en jævlig hard jobb. Men hver gang - utrolig elsket) som jeg ønsker deg også)

Anbefalt: