FJERNING AV THRN CROWN BLIR LIDELSE AVSLUTTET

Innholdsfortegnelse:

Video: FJERNING AV THRN CROWN BLIR LIDELSE AVSLUTTET

Video: FJERNING AV THRN CROWN BLIR LIDELSE AVSLUTTET
Video: Crown of Thorns, stained glass windows survive Notre Dame Cathedral fire 2024, Kan
FJERNING AV THRN CROWN BLIR LIDELSE AVSLUTTET
FJERNING AV THRN CROWN BLIR LIDELSE AVSLUTTET
Anonim

Nå er det fasjonabelt å bruke metoder på seg selv, å gå gjennom forskjellige øvelser, tester, forskning.

Jeg har også en. Og jeg vil til og med dele det, fordi det hjelper meg veldig ofte, spesielt når følelser går vilt og jeg virkelig vil lide, å være et offer, å føle meg som en fattig ting!

Jeg kaller denne metoden eller øvelsen "å lytte, observere deg selv og snakke ærlig."

Og det består i det faktum at du i et kritisk øyeblikk må prøve å stoppe, roe ned og stille deg selv spørsmål om essensen av problemet som har oppstått. Videre er det viktig å vurdere fra forskjellige vinkler. Svar på disse spørsmålene. Det er viktig å svare ærlig.

Deretter vil jeg gi et eksempel på en av disse "selvsnakkene".

Jeg, som den mest gjennomsnittlige byboeren, bor i et vanlig boligkompleks, og jeg ser ut til å kjenne problemene til hver nabo. Jeg kjenner hver av mine naboer etter stemmen sin, spesielt om sommeren når alle vinduene er vidt åpne. Jeg vet hva de er glade for, hva de krangler om, hvordan de lever. Jeg er en observatør og en uvitende deltaker i livet deres fra 20 til 8.

-Jeg klarer det ikke lenger. Jeg vil ikke. Jeg vil ikke.

-Jeg har verken styrke eller lyst til å gjøre noe!

Åh, denne naboen fra den niende er lei livet igjen.

-Jeg er for disse forholdene hele min sjel ut og inn, og det er en tom vegg!

-Jeg gjør så mye for deg, jeg investerer så mye i deg - og ingen avkastning!

Naboen derimot kom hjem fra jobb og krever respekt.

- Du elsker meg ikke og setter ikke pris på det!

Naboen ble fornærmet igjen fra kl.

Og bare naboene fra den tiende har voldelig sex.

- Jeg er sliten, jeg stolte på hjelpen din, men du trenger ingenting!

Det er meg. Stoppe! Det er meg? Stopp, Natasha.

Nå ser det ut til at det er på tide å trene. Sakte ned og lytt til deg selv nøye

Det ser ut til at jeg allerede har hørt noe lignende fra naboene siden den niende. Så stopp, ta av din tornekrone. Tørk pannen din fra imaginære bloddråper, tårer. Pust dypt, pust ut.

- Jeg klarer det ikke lenger! Jeg gjør så mye for deg, og du synes alt dette er latterlig!

Natasha, stopp igjen. Dette har allerede skjedd. Slå av naboen fra tolv. Skru opp lyden og gå av scenen. På scenen, og så utsolgt.

Start din "selvsnakking"!

Gjør det du gjorde. Og invester. Selv om følelsen av harme nå er overveldende. Og utmattelse. Men tenk

hvem trengte egentlig all denne investeringen? Spør deg selv:

Er dette det som virkelig ble forventet av meg?

Trenger min partner, elskede, kjære all denne omsorgen, tålmodigheten, arbeidet og andre investeringer i denne formen?

Kjenner jeg hans virkelige forventninger? Prøvde jeg virkelig å se ham, høre ham, forstå ham?

Og setter han ikke pris på meg så mye som jeg roper om det? Merker jeg de små gledene og de ganske store handlingene som skjer for meg og for min skyld? Blir jeg en utakknemlig tispe selv i dette øyeblikket?

Vel, og kirsebæret på kaken: hvordan kan den andre siden være med meg? Er partneren min så fantastisk og magisk som jeg trodde det ville være? Gir jeg den andre personen muligheten til å være seg selv ved siden av meg? Er det mulig for en person ved siden av meg å bare VÆRE? Prøver jeg å presse det inn i en verden jeg har oppfunnet, krever jeg ikke samsvar med et imaginært bilde.

Selv om partneren også har sin egen ide om verden, sin egen forståelse, følelse. Et eget univers i hodet. Og det ville være fint med disse universene, hvis ikke å kombinere, så i det minste å sammenligne og prøve å få venner.

Prøver du?

La oss lytte til oss selv igjen.

Ja, følelsene har avtatt. Det er allerede færre lovbrudd. Og selvmedlidenhet. Avslapping, ro oppstår. Styrke og lyst til å gå videre dukker opp igjen. Flytt sammen.

Riktig nok ville jeg virkelig foreslå en nabo fra tolvte etasje at hun også skulle ta av tornekronen. Men jeg holder igjen!

Og kanskje er det på tide å ta et eksempel fra det hektiske paret fra den tiende.

Anbefalt: